Dugnadsånden

Dugnadsånden er en del av forsknings- og innovasjonsprosjektet Design for kystutvikling, som utforsker hvordan designmetoder kan brukes til å utvikle kystsamfunn i nord. Prosjektet startet i 2022 og er et samarbeid mellom Sør-Varanger Utvikling, forskere og studenter fra AHO, og lokale aktører i Øst-Finnmark. Temaet for året vi var med var møteplasser.

Hvordan kan vi koble nye mennesker på frivilligheten?

• 2uker feltarbeid i Sør-Varanger
• 4steder: Kirkenes, Tana, Vadsø og Vardø

Vi dro dit for å finne ut av det

Feltarbeid, intervjuer og workshops i Kirkenes, Tana, Vadsø og Vardø avdekket felles utfordringer og muligheter i frivilligheten. Studieturen ble avgjørende for å se, møte og føle på miljøet og mulighetsrommet.

Dugnaden er utgangspunktet

Dugnaden i Norge har røtter langt tilbake, og står fortsatt sterkt som en praksis som skaper fellesskap. Den gir mestring og betydning, og fungerer som en møteplass folk vender tilbake til selv i en travel hverdag. Frivilligheten er en sosial arena der folk får nettverk, mening og bedre fysisk og psykisk helse, uavhengig av alder.

Det er ikke mangel på tilbud

Gjennom feltarbeid, intervjuer og workshops samlet vi innsiktene under noen overordnede temaer. De henger sammen med «what is»-skissene vi utarbeidet underveis.

«Det som er fint med mindre plasser er at man lett kan gjøre store forskjeller»

Tre grupper som trenger hverandre

Den lokale befolkningen har behov for å fordele hatter, og trenger tilgang til ressurser eller kompetanse som kan hjelpe med de administrative oppgavene, som søknadsskriving. Tilflyttere ønsker ofte å bygge nettverk, ta del i lokalsamfunnet og være en ressurs. Private og frivillige aktører har behov for å synliggjøre seg selv og tilbudene de har.

Det usynlige materiet

Mange av utfordringene frivilligheten står overfor ligger i det vi kaller den usynlige materien. Den er rommet mellom de eksplisitte problemene vi peker på, og løsningene vi sikter oss mot.

I frivilligheten består materien av nettverk og hvem som kjenner hvem, normer og hvordan uskrevne regler praktiseres, og kunnskap som sirkulerer internt fremfor å deles. Det er de underliggende mekanismene som gjør at mange gode tiltak ikke treffer slik de er tiltenkt. Når løsningene ikke treffer denne materien, blir de heller ikke bærekraftige.

Tre mål vi jobbet mot

1. 01

   Hvordan kan vi utløse uforløste ressurser i lokalsamfunnet?

2. 02

   Hvordan kan vi tilgjengeliggjøre kunnskap, tjenester og tilbud?

3. 03

   Hvordan kan vi avlaste lokalbefolkningen og samtidig inkludere tilflyttere?

Vi så på hva andre har fått til

1. Mann om bord

   Et Stimulab-prosjekt der Trondheim kommune, Nav og Kirkens Bymisjon har samlet tjenestene sine. Sammen danner de små tverrsektorielle lag som møtes jevnlig på et felles sted, og samarbeider om å hjelpe unge menn med praktiske utfordringer i hverdagen.

2. Karmøy

   Karmøy erfarte at statlige midler til sentrumsutvikling ikke traff små lokale initiativ. Kommunen testet ut å dele ut mindre beløp med enklere rapporteringskrav, kun dokumentert med bilder, for å stimulere til innovasjon blant befolkningen.

3. Andedammen

   I Bjørnevatn stilte over 70 innbyggere opp på dugnader for å realisere en møteplass nabolaget hadde behov for. Næringslivet bidro med maskiner og personell, og folk med erfaring fra tilskuddsordninger skaffet midlene. Alle jobbet sammen for et felles mål.

Dugnadsstigen

For å svare på både de synlige utfordringene og den usynlige materien utviklet vi en modell med seks tiltak som bygger på hverandre. Vi skaper oversikt, senker terskelen inn i frivilligheten, bygger samarbeid, støtter innovasjon, gir en tydelig inngang for alle og sørger for at kunnskap deles. Vi ser tiltakene som trinn i en stige, der hvert steg styrker grunnmuren for det neste.

Slik ser tjenesten ut

Tjenesten består av fire intervensjoner. De tre første er del av en digital plattform, den siste er en supplerende økonomisk støtteordning.

1. Bli inspirert

   Trekker frem enkelte foregangsprosjekter, og gir oversikt over alle prosjekter og initiativer i Varanger. Hva som har blitt gjort, hva slags tilskudd de har fått innvilget, og hvem som har vært involvert.

2. Start eget initiativ

   Samler kunnskap på tvers av Varanger og tilbyr hjelp til å starte noe eget. Man beskriver kort hva initiativet er, kobler på relevante partnere og får en personalisert oversikt over hvilke tilskuddsordninger man kvalifiserer til. Her ligger også eksempler på innvilgede søknader, råd for søknadsskriving og egne maler.

3. Prøv en hatt

   Aktive frivillige kan utlyse hatter ved behov, og man får en samlet oversikt over alle utlyste roller. Det er lavterskel oppgaver den frivillige trenger avlastning med, og de kan prøves uten langvarig forpliktelse.

Utviklingsfondet

Sør-Varanger kommune har fått tildelt 3 millioner kroner til sentrumsutvikling fra staten. Vi foreslår at deler av summen settes av til et utviklingsfond. Mange av tilskuddsordningene i dag er tilpasset prosjekter med store budsjetter, og blir utilgjengelige for mindre initiativer. Ved å dele ut mindre beløp, for eksempel 10 000 kroner eller mindre, kan man senke kravet til dokumentasjon og forenkle søknadsprosessen.

Kravene er at man deler kunnskapen og erfaringene sine, at man inkluderer tilflyttere, og at man involverer både offentlige og private aktører. Ved innvilgelse får man et eget bankkort, et Dugnadskort, som den med hovedansvaret for prosjektet kan disponere etter behov.

Innganger til tjenesten

1. Velkomstmelding

   Ved å melde flytting mottar man en sms fra kommunen. I sms-en ligger en link til et lavterskel skjema der man kan fortelle om interesser og behov, og booke tid for en uforpliktende samtale. En representant som kjenner tilbudene i området kobles på, og hjelper tilflytteren med å finne et passende tilbud, en aktivitet eller et verv.

2. Jungeltelegrafen

   Fra feltarbeidet vet vi at mye av det som skjer får man vite gjennom jungeltelegrafen. Arbeidsplassen er et kontaktpunkt for både lokale og tilflyttere, og et naturlig sted å utvide nettverket sitt. En sjef eller kollega vet hvem som er ny i jobben og byen.

3. Skjermer i byen

   Sør-Varanger har allerede en plan om å ta i bruk digitale skjermer i bybildet. På slike skjermer kan utlyste hatter og initiativer rullere, med en QR-kode man kan skanne for å prøve det ut eller vite mer.

Lagmodellen

Man er best når man spiller på lag. Lagmodellen senker terskelen for å drive tverrsektorielt samarbeid, slik som i Mann om bord. Vi viderefører modellen og omformer den til å handle om tilflyttere og andre som ønsker en inngang inn i lokalsamfunnet.

Ved å bygge lag på tvers av frivillige organisasjoner, kommunen og næringslivet skaper man bedre samarbeid og forståelse, samtidig som man treffer bedre med tiltakene. Lagene kobler seg på målgruppen etter behov, fremfor at målgruppen selv må oppsøke tjenester og tilbud.

På lang sikt vil lagene fra de forskjellige kommunene også kunne samarbeide. Sammen kan kommunene dele erfaringer, kompetanse og ressurser, og etter hvert styrke dugnadsånden på tvers av Varanger.

Første steg

Vi har utarbeidet en trinnvis implementeringsplan der vi bruker lavterskel verktøy som Notion og Typeform, slik at tjenesten kan testes og videreutvikles allerede i dag. I Notion har vi laget en MVP av den digitale plattformen, med oversikt over prosjekter, lag og foreninger, tilskuddsordninger, frivillige og ulike hatter i lokalmiljøet. Det er enkelt å legge til ting selv, slik at man gradvis samler data og bygger opp kunnskapsbasen.

Løsningene er tilpasset den kommende utbyggingen av plattformen Kirkenes24. Gjennom løpende iterasjon og testing kan man hente ut verdifulle erfaringer før plattformen i det hele tatt bygges.

Ringvirkninger

Løsningene skal bidra til bedre samarbeid og økt forståelse på tvers av Varanger. Kombinert med en mer inkluderende tilrettelegging for tilflyttere kan det på sikt redusere fraflytting og avlaste både ildsjeler og lokalbefolkningen.

Problemet bor ikke i et vakuum i Finnmark, men i strukturene frivilligheten er avhengig av.

Av

Ingrid Berre, Tuva Taasen Petersen, Anine Lystad og Eirik Fidjeland

Veiledere

Einar Sneve Martinussen og Joakim Formo

Samarbeid

AHO og Sør-Varanger Utvikling

Utmerkelse

Vinner av «Sustainability» ved AHO Awards